En vanlig ettermiddag

Posted by Morten Mathisen on 26 February 2010 | 435 Comments

Ettermiddagene er som regel fredelige. Vi har det greit, og kommer hjem til ferdig middag, Svigerfar på 94 år står for det. Han heter Kuba, kommer fra Polen, er krigshelt, med medalje, og en lang karriere som utenrikskorresepondent i mange europeiske land.
Han flyttet hit når svigermor døde for 4 år siden. Hadde knapt kokt et egg i hele sitt liv, men ble raskt endel av familien, og tenkte vel han ville gjøre nytte for seg.
Vi hadde en nedstøvet polsk kokebok stående i bokhyllen. Denne tok han ned i hulen sin, og begynte studiumet av "det polske kjøkken"
Etterhvert begynte han å lage mat, gjorde raske fremskritt, og er blitt en mester på kjøkkenet. Det er variert og sunn mat. Neppe mange som er så heldige som oss.
Han begynner dagen tidlig med en halv times gynmastikk. Spiser frokost, og går tur med Tassen, vår stridige dachs. Han kommer hjem, går på Rimi, og kjøper sine daglige rundstykker, og småting han trenger. Storinnkjøpene tar jeg og Joanna oss av, men selvfølgelig etter en handleliste som kjøkkensjefen har laget. Det er han som vet hva som trenges i huset.
Han sitter i hulen sin og følger med på TV en times tid. Er veldig interessert i det mest, og er alltid topp informert om internasjonale hendelser. Og om du våger deg til å begynne å diskutere politikk med ham må du belage deg på lange og intense diskusjoner.
Så er det ut i posten, så den kan ligge klar når vi kommer hjem. Da begynner middagsforberedelsene. Først et videre studium av den polske kokeboken, som ettterhvert er blitt temmelig slitt, og så til verket. Han står i flere timer for å lage mat til de to store doktorene, som kommer slitne hjem fra jobb.
Det er alltid jeg som kommer først hjem. Joanna, som er klinikksjef ved øyeavdelingen har lengre dag. Så når hun tuter utenfor er det fast rutine for Tassen og jeg å være velkomstkomite.
Etter middagen er det tid for en liten hvil. Som for min del alltid tilbringes foran tastaturet. Jeg klarer aldri å la laptopen hvile. Kona får teen sin, og hviler på benken, Tassen ligger under varmepumpen og sover. Bestefar tusler på kjøkkenet, og rydder, og vasker. Før han går ned til hulen sin for oppdateringer fra den internasjonal nyhetsarenaen er kjøkkenet strøkent.
Hva vi finner på utover dagen kan være så ymse, men vi får oss som regel, det er iallfall målet, en tur i skogen med hunden. Bestefar derimot går alltid kveldstur med hunden, hver dag, uansett vær. Han holder dag ut, og dag inn sine faste rutiner.
Det er det som holder ham i gang, Han har god helse, et klart hode, og desverre; Han er hypokonder. Jeg har truffet temmelig mange tusen pasienter i min karriere, men bare en som jeg virkelig vil si er en ekte hypokonder, svigerfar. Han feiler ingenting, Bruker ingen medisiner, men hver dag er det noen nye plager. Det er kaldt her og varmt der, og litt sure oppstøt og vondter i hår og negler. Og jeg hører gjerne på ham. Han bidrar med så mye for oss. Og om det styrker ham i hans oppfatning av å være syk at en doktorsvigersønn hører på ham gjøre jeg det gjerne. Med ujavne mellomrom tar jeg ham med på kontorert, og Grethe tar all slags prøver av ham, EKG og spirometri, og det som måtte være. Aldri utslag på en eneste prøve, aldri et ekstraslag ved hjerteprøven, og lungekapasitet som en 60 åring. Jeg må skuffe ham og fortelle at vi heller ikke denne gangen fant noe galt. Men han er ganske fornøyd. Undersøkt fra topp til tå som han er.
Slik går dagene. Sjelden de store tingene.

Og det er det som er bra. Det er hverdager det er flest av. Om vi bare venter, og lever for de store øyeblikkene blir livet fattig.
"Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk var selve livet"-Tenk på det og god helg!